For journalister og redaksjoner i Norge
Lagre kilden mens den fortsatt ligger ute.
Klagen kommer måneder senere.
Et innlegg blir slettet. En pressemelding blir rettet uten rettelsesnotat. En profil blir stengt. Når klagen, erstatningskravet eller faktasjekken kommer, er kilden borte, og redaksjonen sitter igjen med et skjermbilde som hvem som helst kan lage. ProofSnap lagrer siden som en dokumentert bevispakke på 41 sekunder.
Fra 8,99 $ per måned (ca. 95 kr) · 11 til 15 filer per bevispakke · Opphavssertifikat med 8 integritetssjekker
Du må registrere et betalingskort for å starte prøveperioden. Finnes også for Microsoft Edge.
Eller vi gjør det for deg
Du sender en lenke eller filene. Vi sender tilbake den forseglede pakken.
For saken der ingen hos dere skal ende opp som den som må bekrefte opptaket, eller der siden må sikres i dag og det ikke er tid til å rulle ut en utvidelse. Du sender en offentlig URL eller filene du allerede har, vi kjører den samme forensiske motoren og returnerer et signert og tidsstemplet ZIP-arkiv: en URL, samtaler og filer innen 24 timer, YouTube innen 2 virkedager.
En chateksport er filen appen gir deg når du trykker Eksporter chat. Vi gjengir den som en linjenummerert utskrift, hasher hver fil og tidsstempler resultatet, slik at motparten ikke kan hevde at meldingene er redigert.
Samme forensiske motor som utvidelsen, kjørt av oss. Kvalifiserte eIDAS-tidsstempler utstedes av Disig a.s., kvalifisert tilbyder av tillitstjenester på EUs Trusted List. ProofSnap er et bevisverktøy, ikke juridisk rådgivning.
ProofSnap er en utvidelse for Chrome og Edge som sikrer en nettside som dokumentert bevis på 41 sekunder. Norske journalister og redaksjoner bruker den til å lagre kilden mens den fortsatt ligger ute. Et kvalifisert eIDAS-tidsstempel gir presumsjon for riktig dato, slik at redaksjonen kan vise hva kilden sa den dagen den ble lest.
Forfatter: Radim Motycka, grunnlegger og sjefingeniør, ProofSnap · · Uavhengig etterprøvbart med Verifikasjonsverktøyet
Fra klikk til ferdig bevispakke
Filer i hver bevispakke
Foreldelsesfrist for oppreisning, foreldelsesloven § 9 nr. 1
Integritetssjekker av bildene i opphavssertifikatet
Siden forsvinner etter at du har publisert
Researchmaterialet på nettet er flyktig, og det er sjelden tilfeldig. Et forvaltningsorgan sletter et innlegg når kritikken kommer. En bedrift retter stille i en pressemelding og lar datoen stå. En profil du siterte, blir låst eller stengt. Ingenting av dette etterlater et spor på den levende URL-en, og et vanlig skjermbilde dokumenterer verken når du så siden, eller at bildet ikke er redigert i etterkant.
Tidsforskjellen er hele problemet. Du leser kilden på researchdagen. Klagen til PFU, erstatningskravet eller faktasjekken kommer måneder senere. Et krav om erstatning og oppreisning foreldes først tre år etter den dagen den krenkede fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. Det kan altså gå år fra du leste siden til noen ber deg legge den fram.
ProofSnap tetter det hullet ved å flytte bevissikringen fram til researchøyeblikket. Utvidelsen tar opp siden slik nettleseren din viser den, og pakker skjermbilde, HTML-kilde, DOM-tekst, HTTP-svarheadere, DNS-oppslag, TLS-opplysninger og en full beviskjede i én ZIP-fil. Hele forløpet tar 41 sekunder per side.
Medieansvarsloven: hvem svarer for innholdet
Norsk medierett plasserer ansvaret ett bestemt sted, og derfor er bevissikring en redaksjonell oppgave og ikke bare en juridisk. Medieansvarsloven fra 2020 gjelder for redaktørstyrte journalistiske medier. Loven pålegger utgiveren å utpeke en redaktør for mediet, jf. § 4, og verner den redaksjonelle uavhengigheten i § 7.
Ansvarskjeden er kort. Hovedregelen i § 8 er at den som ytrer seg eller medvirker til publisering av en ytring, svarer straffe- og erstatningsrettslig for innholdet etter lovgivningens alminnelige regler. Så kommer de to bestemmelsene som gjør bevissikring til en daglig rutine: § 9 om redaktørens særlige straffansvar og § 10 om redaktørens særlige erstatningsansvar.
«Redaktøren er erstatningsansvarlig for publisering av redaksjonelt innhold og markedsføring etter skadeserstatningsloven §§ 3-6 og 3-6 a, som om han eller hun hadde kjent til innholdet.»
Begge bestemmelsene har en sikkerhetsventil: redaktøren kan gå fri dersom det ikke er noe å laste vedkommende for når det gjelder kontroll med innholdet eller ledelse av redaksjonen. Nettopp der blir dokumentasjonen avgjørende. Ansvaret følger stolen, ikke hvem som skrev saken, og heller ikke om vedkommende fortsatt er ansatt.
En bevispakke gir nettopp det grunnlaget i en form motparten kan kontrollere: hva kildesiden viste, når den ble hentet, fra hvilken URL, hvilken server som svarte, og at filene ikke er endret siden. Partene bestemmer selv hva de vil legge fram, for «partene har rett til å føre de bevis de ønsker» etter tvisteloven § 21-3 første ledd. Vurderingen er rettens:
«Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.»
Fri bevisvurdering betyr ikke at alt veier like tungt. Jo dårligere dokumentert et digitalt bevis er, desto mindre vekt får det, og et løst skjermbilde uten dato, uten kilde og uten metadata veier ikke tungt mot en motpart som bestrider innholdet.
PFU og god presseskikk
En klage til Pressens Faglige Utvalg handler ikke om hva som viste seg å være riktig i ettertid. Den handler om hva mediet publiserte, og hva redaksjonen hadde dekning for på publiseringstidspunktet. Derfor er en datert kopi av kildesiden direkte relevant for det utvalget skal vurdere, og derfor er den vanskelig å skaffe et halvt år senere. PFU bygger på Vær Varsom-plakaten, som er utgitt av Norsk Presseforbund, og punkt 3.2 gjelder kildekritikk og kontroll:
«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
Kravet skjerpes når saken rammer noen. Punkt 4.14 gir den omtalte en rett du må kunne vise at du oppfylte, og den retten kan bare oppfylles mens saken skrives, ikke i ettertid:
«De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Kontroll og imøtegåelse er handlinger, og handlinger må kunne dokumenteres. En bevispakke av siden du la fram, av svaret du fikk og av påstanden du skulle kontrollere, viser utvalget nøyaktig hva redaksjonen hadde i hånden, og når. Redaktøransvaret peker samme vei: den redaktøren som kan vise hva grunnlaget var, står langt sterkere enn den som bare kan forklare det.
Ærekrenkelser er et sivilt krav, ikke straff
Her er det lett å ta feil, for reglene i nabolandene ser like ut. Ærekrenkelser ble avkriminalisert i Norge med virkning fra 1. oktober 2015, da straffeloven av 2005 trådte i kraft. Dagens straffelov har ingen egen bestemmelse om ærekrenkelser, og den som føler seg uthengt, har ingen straffesak å bygge på.
PFU kan kritisere, men utvalget dømmer ikke. Den omtalte kan i tillegg gå til domstolene, og da er saken sivil: kravet er erstatning for økonomisk tap og oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Motparten er redaksjonen, ikke påtalemyndigheten, og saken avgjøres i en vanlig sivil prosess.
Hjemmelen er skadeserstatningsloven § 3-6 a, som kom inn i loven samtidig med avkriminaliseringen i 2015. Første ledd lyder:
«Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade …»
Uaktsomhetsvurderingen er tidsbundet, og det er derfor dette angår researchen din. Spørsmålet er hva redaksjonen visste, kontrollerte og fikk svar på da saken ble publisert, ikke hva som kan finnes i dag. Medieansvarsloven § 10 legger dette ansvaret på redaktøren som om vedkommende kjente innholdet, med mindre det ikke er noe å laste redaktøren for. Forsvinner kildesiden, forsvinner muligheten til å vise hva grunnlaget var.
Her stopper påstanden vår. ProofSnap dokumenterer hva kilden viste, og når du hentet den. Om det holder som forsvarlig grunnlag i den enkelte saken, avgjør retten. Vi lover verken utfall eller bevisverdi, og ingen leverandør kan gjøre det. Forsvaret bygger du sammen med redaksjonens jurist, og vi leverer materialet forsvaret hviler på.
eIDAS artikkel 41 gjelder også i Norge
Norge er ikke EU-medlem, men eIDAS-forordningen, forordning (EU) nr. 910/2014, gjelder her gjennom EØS-avtalen. Den er gjennomført i norsk rett ved lov om elektroniske tillitstjenester (LOV-2018-06-15-44), i kraft 15. juni 2018. Det gir en norsk redaksjon noe en redaksjon utenfor EØS ikke har: en lovfestet presumsjon knyttet til tidspunktet for opptaket. Artikkel 41 nr. 2 kan sammenfattes slik:
Et kvalifisert elektronisk tidsstempel har presumsjonen for seg når det gjelder at datoen og klokkeslettet det angir er riktige, og at dataene tidsangivelsen er knyttet til, ikke er endret.
Artikkel 41 nr. 1 slår dessuten fast at et elektronisk tidsstempel ikke kan nektes rettsvirkning eller avvises som bevis bare fordi det er i elektronisk form. Skal materialet brukes i en sak i et EU-land, følger virkningen av forordningen selv: den gjelder direkte i alle medlemsstatene, og utstederen står på den nasjonale tillitslisten som staten publiserer etter artikkel 22. Merk en detalj mange kilder fortsatt tar feil av: den tidligere bestemmelsen i artikkel 41 nr. 3 om gjensidig anerkjennelse ble opphevet ved forordning (EU) 2024/1183 av 11. april 2024, så en henvisning til nr. 3 er utdatert.
Hva presumsjonen konkret endrer i en sak om ærekrenkelse eller i en klage til PFU: uten tidsstempel må redaksjonen sannsynliggjøre at skjermbildet stammer fra den dagen den hevder, og motparten kan nøye seg med å så tvil. Med et kvalifisert tidsstempel er utgangspunktet snudd. Redaksjonen kan vise, med presumsjonen i ryggen, hva kildesiden sa den dagen den ble lest, og motparten må legge fram noe konkret for å rokke ved det.
Presumsjonen fjerner ikke rettens frie bevisvurdering etter tvisteloven § 21-2 første ledd. Den flytter utgangspunktet, ikke avgjørelsen. Det er en reell forskjell i en sak der alt annet står ord mot ord.
ProofSnap henter tidsstempelet etter RFC 3161 hos Disig a.s., kvalifisert tilbyder av tillitstjenester på EUs Trusted List. Bevispakken inneholder både selve tidsstempelet, hele sertifikatkjeden og sperrelisteopplysninger, slik at kontrollen kan gjøres offline år senere, uten at noen trenger å kontakte verken ProofSnap eller utstederen.
Kildevern, sagt presist
Kildevernet i Norge er en prosessuell regel, ikke et teknisk produkt. Etter tvisteloven § 22-11 første ledd kan redaktøren nekte å gi tilgang til bevis om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding, eller kilde for opplysninger i den. Det samme gjelder bevis om hvem som er kilden for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i virksomheten. Tredje ledd utvider vernet til andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom arbeidet sitt i redaksjonen, og til medarbeidere i kringkasting og annen medievirksomhet. I straffesaker gjelder den tilsvarende regelen i straffeprosessloven § 125.
Vernet er ikke absolutt. Etter tvisteloven § 22-11 andre ledd kan retten likevel gi pålegg om at beviset legges fram eller navnet oppgis, når vektige samfunnsinteresser tilsier det og opplysningen er av vesentlig betydning for at saken blir oppklart. Har kilden avdekket forhold det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan slikt pålegg bare gis når det er særlig påkrevd. Vernet hviler altså på en avveining i retten, ikke på programvare.
Det er verdt å holde de to tingene fra hverandre, fordi de ofte blandes sammen i markedsføring. ProofSnap dokumenterer offentlig tilgjengelig innhold, eller innhold din egen økt gir tilgang til, som en kilde har pekt deg på. Selve identiteten til kilden rører verktøyet ikke ved. Den ligger fortsatt i redaksjonens sikre tipskanal, i SecureDrop, i Signal eller i ditt eget hode.
Det vi kan si nøkternt om arbeidsflyten: opptaket kjører i din egen nettleser i din egen innloggede økt, og ZIP-filen lagres på din egen maskin. Det er en beskrivelse av hvordan utvidelsen arbeider, ikke et løfte om noe mer. Les avsnittet nedenfor før du bygger en OPSEC-antakelse på det.
Det lover vi ikke
Redaksjoner kjøper inn på løfter som senere skal holde i en rettssal, så her står grensene eksplisitt. Les listen før du bestemmer hva ProofSnap skal brukes til i researchen din.
-
ProofSnap er ikke et sikkerhetsverktøy.
Utvidelsen er bygget for å dokumentere innhold, ikke for å skjule at du jobber med en sak. Den er ingen anonymiseringstjeneste, ingen VPN og ingen kryptert kommunikasjonskanal.
-
ProofSnap verner ikke kildene dine.
Kildevern er tvisteloven § 22-11, straffeprosessloven § 125 og redaksjonens egne rutiner. Bruk SecureDrop, redaksjonens tipskanal eller Signal til kontakten med kilden. ProofSnap lagrer den offentlige siden kilden peker deg på, og ingenting om kilden selv.
-
Behandlingen er verken bare lokal eller bare i EU.
Opptaket skjer i nettleseren din, og pakken lagres på maskinen din, men flere steg kaller tjenester over nettet: tidssynkronisering, DNS-oppslag, WHOIS, OpenTimestamps, det kvalifiserte tidsstempelet og signeringen av opphavssertifikatet. Serverne står i us-east-2. Har du en sak der databehandlingen må holde seg innenfor EU eller EØS, snakk med redaksjonens jurist først.
-
Vi lover ingen utfall i en sak.
Vi beskriver hva pakken inneholder, og hva en domstol eller et utvalg ser på. Hva de så bestemmer, avgjør de. Ingen bevispakke gjør en sak riktig, og ingen bevispakke vinner et erstatningssøksmål av seg selv.
-
Vi kan ikke hente tilbake en slettet side.
ProofSnap tar opp den levende siden. Er innlegget borte, er det borte. Det er hele argumentet for å sikre kilden på researchdagen i stedet for på klagedagen.
Deepfaker og AI-generert materiale
En faktasjekk møter i dag to motsatte oppgaver. Den første er å vurdere om et bilde eller en video noen har sendt inn, er ekte. Den andre er å kunne motbevise påstanden om at redaksjonens egen dokumentasjon er generert. Begge krever et dokumentert utgangspunkt som er eldre enn diskusjonen.
Hvert ProofSnap-opptak inneholder et opphavssertifikat med 8 integritetssjekker av bildene som lå på siden. Sertifikatet leser C2PA-opplysninger hvis avsenderen har lagt dem inn, henter EXIF-metadata, regner ut en perseptuell hash, sammenholder filens egne opplysninger med HTTP-headerne bildet ble levert med, og noterer hvor på siden bildet sto. Selve skjermbildet i pakken blir signert som C2PA-innhold, slik at en mottaker kan se at det stammer fra et opptak og ikke fra et redigeringsprogram.
Det er viktig å være presis om hva dette er, og hva det ikke er. Opphavssertifikatet er ingen dom over om et bilde er AI-generert, og ProofSnap påstår ikke å kunne avgjøre det. Ingen detektor klarer det med sikkerhet i 2026. Sertifikatet gir signaler og et fast referansepunkt: hva lå der, når det kom, hvilken server som leverte det, og hvilke spor filen bar.
For en faktasjekkredaksjon er det ofte nok til å flytte diskusjonen. Har du sikret et bilde den dagen det ble delt, kan ingen senere hevde at din versjon er en etterbehandlet kopi. Skal du dokumentere en påstand som bygger på ett enkelt bilde, kan du lese mer om den arbeidsflyten på siden om.
Øktmodus for en lenkekjede
Sjelden ligger en sak på én side. Et selskap peker på et annet nettsted, det peker på et register, registeret peker på en person, og profilen til personen peker tilbake på selskapet. Sikrer du sidene én og én over flere dager, kan motparten plukke kjeden fra hverandre ett ledd om gangen.
Øktmodus løser det. Du starter en økt, går gjennom kjeden i vanlig tempo, og ProofSnap lager et selvstendig forensisk opptak av hver fane du faktisk ser på. Hver fane skrives til sin egen mappe under tabs/<slug>/ med eget skjermbilde, egen HTML-kilde, egen DOM-tekst, egne metadata, egen beviskjede og sin egen PDF.
Resultatet er én ZIP-fil med ett manifest og én signatur som dekker hele kjeden. Rekkefølgen og tidspunktene står i beviskjeden, slik at en mottaker kan se at sidene ble lest i den rekkefølgen artikkelen beskriver, og ikke satt sammen i etterkant. Økten gir en mild advarsel når du passerer 10 faner, fordi pakken ellers blir uhåndterlig å gå gjennom.
Slik gjør du, steg for steg
Arbeidsflyten er den samme enten du er fast ansatt i en redaksjon eller frilanser. Det tar 41 sekunder per side når du først har installert utvidelsen.
-
1. Installer utvidelsen og velg tilgangen din
Hent ProofSnap til Chrome eller Edge. Skriver du fast, tar du et abonnement. Er det et enkeltoppdrag, kjøper du en SnapPack uten abonnement.
-
2. Åpne kildesiden mens du researcher
Åpne innlegget, artikkelen, pressemeldingen, registerutskriften eller den betalingsbeskyttede siden du har lovlig tilgang til. Sikre den før du siterer den, ikke i etterkant.
-
3. Velg opptaksmodus
Enkeltside for én kilde. Øktmodus for en lenkekjede over flere faner. Videoopptak når innholdet beveger seg, for eksempel en direktesending eller en tidslinje som laster fortløpende.
-
4. Slå på det kvalifiserte tidsstempelet når saken er følsom
Til saker med reell risiko for erstatningskrav eller klage velger du et kvalifisert eIDAS-tidsstempel og får presumsjonen etter artikkel 41 nr. 2. Til vanlig research holder Bitcoin-forankringen via OpenTimestamps.
-
5. Lagre ZIP-filen i saksmappen og noter ProofSnapID
Legg pakken sammen med resten av researchen, og skriv ProofSnapID-en til pakken i kildelista di. Da finner redaksjonens jurist nøyaktig riktig opptak uten å lete.
-
6. Kontroller pakken selv, første gang
Dra ZIP-filen inn i Verifikasjonsverktøyet og se kontrollen av hashverdier, signatur og tidsstempler kjøre i nettleseren. Da vet du hva du ber motparten om å gjøre.
-
7. Legg fram pakken hvis saken blir bestridt
Kommer det en klage til PFU, et krav om tilsvar eller en stevning, sender du ZIP-filen til redaksjonens jurist sammen med lenken til Verifikasjonsverktøyet. Mottakeren kan kontrollere alt uten å kontakte oss.
Hva bevispakken inneholder
Hvert opptak blir til én ZIP-fil med fra 11 til 15 filer, avhengig av abonnementet: 11 på Essential, 12 på Professional og 15 på Enterprise og Company. Alt ligger i åpne formater, og ingenting krever ProofSnap for å kunne leses.
Selve innholdet
- Skjermbilde av hele siden, ikke bare det synlige vinduet
- HTML-kilden til siden med innebygde stilark
- Den rene DOM-teksten, så sitater kan søkes opp og kopieres
- En lesevennlig bevis-PDF med hele forløpet
Konteksten rundt siden
- Metadata: nettleser, operativsystem, skjermoppløsning, tidssone
- HTTP-svarheadere fra serveren, uten informasjonskapsler og innloggingsdata
- DNS-oppslag kryssjekket hos to uavhengige navnetjenere
- WHOIS- eller RDAP-opplysninger om domenet
Det som gjør pakken vanskelig å bestride
- SHA-256-hash av hver enkelt fil, samlet i manifest.json
- RSA-4096-signatur av manifestet pluss den offentlige nøkkelen
- OpenTimestamps-forankring på Bitcoin
- Kvalifisert eIDAS-tidsstempel med hele sertifikatkjeden når det er slått på
Beviskjeden og kontrollen
- Beviskjede etter mønster av ISO/IEC 27037
- Forensisk logg med hashkjede, der hvert steg binder seg til det forrige
- Verifikasjonsskript for Windows og for Unix
- Opphavssertifikat med 8 integritetssjekker av bildene
Kontrollen krever bare python3, openssl og OpenTimestamps-klienten, alt sammen åpen kildekode. Det er et bevisst valg: en redaksjon skal kunne legge fram et bevis som fortsatt kan kontrolleres hvis leverandøren en dag ikke finnes mer. Vil du se en ekte pakke før du bestemmer deg, ligger prøvepakken på den norske forsiden.
Et eksempel: omtaler som blir borte
Forbrukerjournalistikk treffer flyktig materiale hele tiden, og omtaler er den tydeligste formen. Trustpilot fjernet 4,5 millioner falske omtaler i 2024, og 90 prosent av dem ble tatt av automatiske systemer (Trustpilot Trust Report 2025). Skriver du om en virksomhet med utgangspunkt i omtalene den har fått, kan grunnlaget altså være fjernet før noen rekker å spørre deg om det.
Mønsteret er det samme for alt som er publisert for å selge noe. Annonser, kampanjesider og profiler er laget for å endres, og de endres uten å etterlate spor. Sikrer du siden den dagen du leser den, har du et fast punkt: hva som sto der, når du hentet det, og hvilken server som leverte det.
Poenget for en redaksjon er tidsstyringen. Et sivilt krav om erstatning og oppreisning kan komme i inntil tre år etter at den krenkede fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1. En faktasjekk som sikret profilene da saken ble skrevet, kan legge dem fram år senere. Samme mønster går igjen i saker om bruktbiler med tilbakestilt kilometerstand og om jobbsvindel og task scam, der annonsen som regel er slettet lenge før noen omtaler forholdet.
Priser for redaksjoner og frilansere
Alle priser belastes i amerikanske dollar. Beløpet i kroner er en veiledende omregning til kursen 10,60 kroner per dollar, og det faktisk belastede beløpet følger kursen banken din bruker på betalingsdagen.
Essential
8,99 $
per måned (ca. 95 kr)
Årlig 80 $ (ca. 848 kr), altså 20 prosent billigere. 11 filer per bevispakke.
Professional
16,99 $
per måned (ca. 180 kr)
Årlig 160 $ (ca. 1 696 kr). 12 filer per bevispakke, Bitcoin-tidsstempel inkludert.
Enterprise
28,99 $
per måned (ca. 307 kr)
Årlig 280 $ (ca. 2 968 kr). 15 filer per bevispakke, kvalifiserte eIDAS-tidsstempler og redaksjonens egen logo i PDF-en.
SnapPack
4,99 $
engangskjøp (ca. 53 kr)
10 opptak med Bitcoin-tidsstempel. Et betalt engangskjøp uten abonnement og uten automatisk fornyelse.
eIDAS SnapPack
fra 6,99 $
per stempel (ca. 74 kr)
10 stempler koster 49,99 $ (ca. 530 kr). Kjøp dem til de sakene der risikoen er reell.
Video SnapPack
24,99 $
per video (ca. 265 kr)
10 videoer koster 169,99 $ (ca. 1 802 kr). Til direktesendinger og tidslinjer som laster fortløpende.
De første 7 dagene er gratis, og du må registrere et betalingskort for å starte prøveperioden. Kjøpte kreditter kan brukes i 12 måneder. En SnapPack er et betalt engangskjøp, ikke et kortfritt alternativ til abonnementet.
Ofte stilte spørsmål
Verner ProofSnap kildene mine?
Hva nytter en bevispakke i en sak for PFU?
Kilden har slettet innlegget sitt. Kan jeg fortsatt dokumentere det?
Hva betyr eIDAS artikkel 41 for en norsk redaksjon?
Hvordan hjelper ProofSnap en faktasjekk med deepfaker?
Kan jeg sikre en artikkel bak betalingsmur?
Trenger jeg abonnement som frilanser?
Hvem kan kontrollere pakken etterpå?
Kilder og rettsgrunnlag
Alle sitater på denne siden er hentet fra kildene nedenfor. Siden er skrevet som orientering og erstatter ikke råd fra redaksjonens egen jurist.
- Medieansvarsloven, LOV-2020-05-29-59, §§ 4, 7, 8, 9 og 10, på lovdata.no
- Vær Varsom-plakaten, punkt 3.2 og 4.14, Norsk Presseforbund
- Skadeserstatningsloven § 3-6 a om ærekrenkelser, på lovdata.no. Ærekrenkelser ble avkriminalisert da straffeloven av 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015
- Tvisteloven § 21-2 om fri bevisvurdering, § 21-3 om partenes rett til å føre bevis og § 22-11 om kildevern, på lovdata.no
- Straffeprosessloven § 125 om kildevern i straffesaker, på lovdata.no
- Foreldelsesloven § 9 nr. 1 om treårsfristen for erstatning og oppreisning, på lovdata.no
- Lov om elektroniske tillitstjenester, LOV-2018-06-15-44, som gjennomfører eIDAS i norsk rett, på lovdata.no
- Forordning (EU) nr. 910/2014, artikkel 41, EUR-Lex, konsolidert tekst CELEX 02014R0910-20241018
- Trustpilot Trust Report 2025, tall for falske omtaler fjernet i 2024
Se også den norske forsiden om skjermbilder som bevis og de juridiske opplysningene.
Sikre den neste kilden du leser
Saken skrives i dag. Klagen kommer om et halvt år. Ett opptak på 41 sekunder er forskjellen på å kunne legge fram kilden og å måtte forklare hvorfor den er borte.
Du må registrere et betalingskort for å starte prøveperioden.